Vi ønsker å være en møteplass som tar vare på og pleier relasjoner mellom medlemmene, samt formidler tilbake til næringen og det offentlige rom.
Fra Seniortanken til Triton Tenketank™
Det begynte med Seniortanken for 3 år siden. Etter initiativ av Kjell Lorentsen (Gigante Havbruk) skulle Seniortanken være et sosialt og faglig tilbud til seniorer i havbruksbransjen. Etter hvert ble det utviklet et ønske om å rendyrke tenketank konseptet og dessuten frigjøre virksomheten fra seniorretningen slik at oppslutningen og interessen kunne få en større bredde. Seniortanken publiserte pamfletten «Tanker om veien mot havbrukets Horisont 2050», fortsatt et ikke utdatert innspill i diskusjonen om fremtidens konsesjonspolitikk.
Nå er det Triton tenketank som gjelder! Navnevalget reflekterer vår ambisjon om å omsette fra den greske mytologien rollen som «havets budbringer» i en moderne form. Rammen er havbruket. Innholdet er den nye, unge havbruksindustriens mange utfordrende og spennende problemstillinger.
Mål & Mening
En tenketanks primære oppgave er, utenfor og ubundet av næringsorganisasjoner og politiske partier, å ta for seg tema og problemstillinger som trenger utdyping, klargjøring og offentlig debatt på et fritt grunnlag. En tenketank setter gjerne spot light på tema som mange mener mangler offentlig tilgjengelig innsikt, utilstrekkelig drøftelse og forståelse. Det kan f.eks. være såkalte «hvisketema», saker som det snakkes mer om i det lukkete rom enn i det åpne.
Det kan også tenkes at tenketanken skal ta opp tema som vi mener organisasjonene eller myndighetene ikke ofrer tilstrekkelig kapasitet og oppmerksomhet på.
Havbruksindustrien i Norge er en stor næring i det pågående grønne skiftet, og den kommer til å bli større. Som primærnæring og matprodusent vil rammebetingelser og drift kontinuerlig være gjenstand for kritiske vurderinger. Næringens primære fagområde, biologi, er i mange henseende et ufullstendig og uavklart kunnskapsområde som i kjølvannet på god forskning fremskaffer ny erkjennelse. De samme paradigmeskifter skjer med anvendelse av ny teknologi, ikke minst hentet fra andre sektorer.
Havbruksindustriens mangfold åpner opp for et bredt innslag av ulik teknologianvendelse. Muliggjørende teknologi som f.eks. bio, nano og IKT banker på havbrukets port. Driftsformer og organisering endres. For tiden er det cross over fra oljeindustrien som synes godt. Men også nye fremskritt innen genteknologi vil snart være anvendelig i havbruksindustrien. Vi går en spennende teknofremtid i møte!
Skal tenketanken mene noe?
Målet og meningen med en havbrukets tenketank er altså å supplere innsikten og åpenheten om næringens ulike viktige problemstillinger. Triton har et solid og kompetent Arbeidsutvalg som valget av tema, utredninger og pamfletter (skriftlige publikasjoner) vil minimum fortelle at tenketanken mener at temaet fortjener mer innsikt, større oppmerksomhet, grundigere utredning, mer forskning osv.
Tenketankens virksomhet vil derfor avspeile en mening og vår holdning til de problemstillinger som tenketanken synes er viktig og står på agendaen. Men det vil være næringens organisasjoner, politiske partier og myndigheter som til syvende og sist vil kunne fremme saker, arbeide for konkrete løsninger og dermed stå for konkrete standpunkt.
Driftsform
Havbrukets tenketank TRITON har et solid og kompetent Arbeidsutvalg (AU). Dette fungerer som Tritons forum for valg av tenketankens tema og aktiviteter. I tillegg skal AU passe på virksomhetens økonomi. Med hensyn til tenketankens valg av program (temaer) og aktiviteter, så er dette AU’s ansvar.
Utfordringen på folks tidsbruk, økonomi og stort reisepress og møtevirksomhet ellers, tilsier at Triton ikke skal fungere som en tradisjonell møteinstitusjon. Vi må derfor velge en mer moderne måte til å formidle tenketankens arbeid og innby til interessant meningsutveksling.
Et typisk TRITON møte kan skje på denne måten:
- Debatten strømmes med video over internett fra et valgt studio. Dermed kan «alle» strømme å se og høre debatten når det måtte passe, direkte og live eller senere.
- Debatten organiseres ved å samle et panel.
- Vi har en hoved innleder (forfatter av pamflett, leder av et Triton prosjekt).
- Ordstyrer samler opp poenger underveis fra innleggene og setter i gang med en kommentar-runde i panelet.
- Parallelt så sender møtedeltagere, som strømmer på nettet, inn spørsmål til panelet.
- Hele møtet varer i 1 time.
Møteformen er altså moderne og fleksibel. Ikke minst gir den oss anledning til å være aktuell og umiddelbar i forhold til begivenhetenes gang.
Vi tar sikte på 2 ganger pr. år å arrangere en fysisk møteplass. 0-dagen før Sjømatdagene på Hell (mandagen) er det ene valget. En annen form kan være i tilknytning til et annet interessant arrangement som mange vil delta i. Det vil være aktuelt å samarbeide med en annen arrangør om et fysisk møte i de tilfeller hvor temaet omfatter andres fag og interesseområde.
Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) er tenketankens tekniske sekretariat på linje med NSL’s arbeid med f.eks. Visningsanleggene.
Publisering
Sentrale Triton-tema kan publiseres i form av en pamflett. Definisjonen på en pamflett er flygeskrift, smedeskrift, utfordrende skrift. Det er den siste definisjonen (utfordrende skrift) som er Tritons valg. Våre pamfletter skal ikke være en vitenskapelige avhandlinger, men faglig relevante innlegg, skrevet i en lettforståelig form og godt egnet til videre debattering og meningsdannelse.
Tenketankens hjemmeside er viktig, og vi har målsatt at den skal være aktuell og informativ. Det vil også være aktuelt på hjemmesiden, i forhold til valgte fokustema, å legge ut foredrag, presentasjoner som vi mener vil bedre forståelsen og innsikten i det valgte Triton tema.
Varsel om debattmøter, nye innlegg på hjemmesiden o.l. sendes ut som E-post til de som har tegnet seg for slike mottak.
TRITON programmet
Arbeidsutvalget har de siste månedene konkludert på en del temaer som tenketanken ønsker å ta fatt i. Her listes noen eksempler:
- Sjøkartet til 2050. SINTEF Fiskeri og Havbruk følger opp den 4 år gamle visjonsrapporten «Verdiskaping basert på produktive hav i 2050». Mange har etterlyst konkretisering av den mye omtalte og bejublete 2050 visjonen. Er 2050 visjonen bare et fata morgana eller vil SINTEF kunne vise kurs og veien?
- Fotavtrykket. Det er størrelsen det kommer an på, men hva skal gjelde? Forskningsbasert kunnskap, politisk opportunisme, «bedre føre var» -prinsippet, eller dagsorden slik den presenteres i aviser og nyhetsmedia?
- Teknologirevolusjonen – til sorg eller glede? Søknadene om utviklingskonsesjoner bryter radikalt med tilvante forestillinger. Greier forvaltningen å følge med i svingene? Får vi nye klasseskiller i næringen? Er løsningene det søkes om, bare én episode på den lange veien?
- Næringens omdømme – er det Dagbladet og VG som bestemmer? Bransjens tredje «Laks er viktig» kampanje er sjøsatt. Er det bortkastet arbeid og kostnad? Vil media alltid ønske seg en industriell prügelknabe?
- Forskningsstrategier i havbruket. Har vi gode nok forskningsinstitusjoner i landet eller krever en global industri som havbruket mer innslag fra utenlandsk kompetanse? Har avstanden mellom akademia og havbrukslivet blitt for stor?
- Havbruks-Norge i verden. Er vi tilstrekkelig bevisste på eksportpotensialet som norsk havbruksnæring har i en matsulten verden? Burde det politiske Norge slå til med et farvel til næringsnøytral politikk og satse som med oljeindustrien på en ny stor eksportindustri som industriell havbrukskompetanse?
Finansiering
Tenketanken Triton skal ikke drives med medlemskontingent. En tenketank skal være en facilitator, utreder og oppmerksomhetsvekker som folk vil være interessert i, men ikke nødvendigvis melde seg inn i. Men å melde seg på i form av å strømme en Triton debatt, kjøpe en pamflett, delta fra tid til annen på et fysisk møte – det skal ligge i kortene.
Vår ambisjon er at opplegget og programmet til Triton tenketank, av næringens selskaper og bedriftsaktører, skal oppfattes som et viktig innslag i havbruksnæringens streven med å utvikle seg og å komme videre. Med andre ord skal tenketankens hovedfinansiering skje i form av en avtalt pengestøtte fra selskaper.
Jeg ser for meg i denne fasen et støtte-engasjement som varer ut 2017. Da får vi evaluere status og erfaringer. Denne pengestøtten kan enten skje i form av et konkret beløp (Gigante Havbruk har allerede meddelt at de støtter Triton med kr. 200.000). Eller støtten kan skje konkret i forbindelse med arbeidet på konkrete temavalg (forfatterhonorar, debattmøteutgifter, trykking av pamfletter).
Finansieringsspørsmålet er i denne omgang viktig. Mange av oss mener at havbruk er i ferd med å seile opp som en av hovedmotorene i landets næringsutvikling. Bransjen kan bli en veiviser i det grønne skiftet. Produktet er sunn og god mat med et globalt marked. Det er en næringsvei som bred allmenhet og offentligheter må ha et kunnskapsbasert forhold til. Vi ønsker å bidra i form av en moderne tenketank som er med å påvirke agendaen.
Mitt engasjement fremover vil være å utfordre havbruksbedriftene til å støtte denne målsettingen.
Jostein Albert Refsnes
Leder Triton-Tenketank Havbruk