Av Jostein Albert Refsnes, leder av TRITON tenketank havbruk
Villaksens ve og vel styrer norsk havbrukspolitikk. Den ikke bare styrer, men vi vil hevde overstyrer. I skyggen av politikken finner vi omsorgen for oppdrettslaksen og havbruksindustriens næringsutvikling.
Norskekysten skal inndeles i 12 produksjonsområder. Et nytt forvaltningssystem skal introduseres ved hjelp av trafikklys som skal dirigere oppdrettsselskapenes adferd. Antall lus på villaks er måleindikatoren.
Parallelt med disse grepene har vi gående en debatt om «kunnskapshullene i havbruket».Vi vil hevde at det er ganske oppsiktsvekkende å lese i forordet til den viktige rapporten (nr. 14-2016) fra Havforskningsinstituttet «Kunnskapsstatus som grunnlag for kapasitetsjustering innen produksjonsområder basert på lakselus som indikator» følgende: «Rapporten viser at det fortsatt gjenstår viktige kunnskapshull som det må arbeides videre med frem mot implementering av trafikklyssystemet for kapasitetsjustering høsten 2016/våren 2017». Understreking av oss ogunderskrevet av tunge autoriteter som både Veterinærinstituttet og Havforskningsinstituttet pluss 10 andre norske kompetansemiljøer.
Så vidt som vi har forstått av rapporten, så etterlot forskerne flg. bilde av situasjonen:
| Kunnskap om modellberegnet smittepress: | Kunnskapsstatus |
| Validering av spredningssimuleringer for lakselus | Ytterligere studier påkrevet |
| Lakselusas rekruttering, dødelighet og adferd i vannmassene | Minimal |
| Modellberegnet intensitet og fordeling av lakselus i sjøen | Lav |
| Andre kunnskapshull: | |
| Utvandring av vinterstøing av laks | Dårlig |
| Orientering-vandringsruter | Dårlig |
| Sårbarhet for påslag lakselus i åpne vannmasser (kystnære områder og i åpent hav) | Dårlig |
| Tetthet av utvandrende smolt i fjordsystemene | Svært mangelfull |
| Bestandsstatus for sjøørret | Fangststatistikk svært dårlig tilgjengelig |
| Tetthet av sjøørret i fjordsystemene | Data mangler |
| Bestandsstatus for sjørøye | Dårlig |
| Sjørøyas leveområder i sjøen | Dårlig |
| Prematur tilbakevending for sjørøye | Mangler verifisering |
| Tetthet av sjørøye i fjordsystemene | Data mangler |
| Bestandseffekter av lakselus på sjøørret og sjørøye | Dårlig |
Det er blitt høst, og vi spør om hvilke hull er tettet? Vi er selvsagt ikke i stand til å vurdere hvor skjør plattformen for viktig beslutningskunnskap er. Men det må være lov til å gi uttrykk for at vi føler oss omtrent som en skøyteløper på tur på høstens første naturis. Isen på den store innsjøen ser innbydende ut, men hvor farlig og sikker er den?
Når vi legger til andre tunge debattinnlegg, prosjektet smoltvandring i Vossoelven, Norske Sjømatbedrifters Landsforening/advokatfirmaet Steenstrup Stordranges kritiske trykk på HI, etterlysing av modernisering av villaksforskningens valg av modeller (lusespredning), det ubesvarte spørsmålet om hvem som spiser hvor mange laksesmolt i storhavet hvert år, ja, så nærmer vi oss en tilstand hvor vi bare står igjen med et mytebasert kunnskapsgrunnlag for den nye havbrukspolitikken.
Det gjorde et stort inntrykk på oss under årsmøtet til Sjømat Norge før påske da Lovundoppdretter Odd Strøm til politikerpanelet på scenen stilte spørsmål om kunnskapsbasisen for dagens lusegrenser. Det ble først stille, så tok Frank Bakke-Jensen (H) mot til seg og bekreftet det som alle i salen visste, nemlig at grunnlaget nok var av det spinkleste laget. Skjønn og «bedre føre var» er toneangivende prinsipper for landets ledende fiskeripolitikere. Triton mener dette faktum er uttrykk for en tilstand vi må vekk fra og som ikke passer i et land med ambisjoner om å utvikle et globalt lederskap i kunnskapsbasert havbruk.
Havbruksindustriens næringsutvikling betyr alt for meget for kongeriket til at politikk vedtas basert på antakelser, følelser og ivrige sektorinteresser. Innføring av ordningen med produksjonsområderer er kanskje en av de største omleggingene i havbruksnæringen siden innføring av Akvakulturloven. Triton stiller spørmålet om ikke en så stor omlegging burde bli forankret i norsk lov. En grundig konsekvensstudie av ordningen er også på sin plass.
Det økonomiske bakgrunnsteppet for ny havbrukspolitikk er ganske dramatisk. Det foreslåtte reguleringsregimet legger opp til en årsvekst på maks 5%. Triton mener veksten mer sannsynlig ligger an til å bli 1-2%. Etterspørselen i verden etter norsk laks er god, ca. 5% pa. Regnestykket ser slik ut. Med 1,5% pa vekst over en 5-års periode contra 5% pa, sier vi farvel til en verdiskaping i femårsperioden på ca. 240.000 tonn laks, tilsvarende 7-8 MrdNOK eller 4-5000 arbeidsplasser. Legger vi til ytterligere en femårsperiode, sier vi nei til 10000 nye arbeidsplasser. Vi tenker at en seriøs næringspolitiker som stemmer for, skal være grundig overbevist om at forutsetningene for den nye havbrukspolitikken holder vann.
Det er ikke merkelig at det murrer i kulissene i næringen om dagen. Usikkerheten om hva som ligger i kortene mht. ny havbrukspolitikk er stor. Men det er ikke lett å få gehør når selskapene tjener mer pr. dag enn hva de tidligere gjorde pr. måned. «Det går jo godt!» Men ambisjonene og visjonen er jo ikke stillstand og en tilbakevending til gründertiden da rådyr oppdrettslaks var en matdelikatesse for de rike. Visjonen er jo at havbruk skal være en meget viktig og stor primærnæring for Norge og at eksportinntektene skal bli betydelige.
Havbrukets vekstpolitikk må derfor være kunnskapgod og miljøriktig. Fiskeriminister Per Sandberg, på Tritons debattmøte under NorFishing i Trondheim nylig, blåste av alle utredninger, ekspertkomitéer og utvalg som havbruket p.t. har på agendaen. Vi har av flere grunner sympati for denne utblåsingen. Men respekt for næringens begrunnete usikkerhet mht. om vi har tilstrekkelig kunnskap om villaksens sårbarhet pga. lakseoppdrettet, tilsier at vi iler langsomt. Vi konstaterer at Regjeringen har på gang flere veksttilbud til næringen. Effekten av disse er dog usikker. Dessuten vaker over 30 uavklarte søknader på utviklingskonsesjoner. Bare 2 innovative og miljøfokuserte utviklingsprosjekter har Fiskeridirektoratet så langt greid å gi grønt lys til. Et taktskifte i denne prosessen vil korte ned på tidslengden vi skal vinne ny erfaring og få forskningsresultater som kan endre fullstendig dagens oppdrettsmodeller.
Mens vi venter i denne nullstilstanden bør vi utfordre våre sentrale kunnskapsmiljøer til å vedta omforenete forskningsprosjekter som skal gi oppdrettsnasjonen Norge ny og oppdatert kunnskap om villakssmoltens liv. Villaksens (og sjørøyas) ve og vel som referanse i havbrukspolitikken må ajourføres kunnskapsmessig. I luften henger flere forslag. NSLs foreslår å iverksette et praktisk overvåkingsprogram i norske lakseelver i den hensikt å kvalitetsikre gamle konklusjoner eller lage nye. Andre forelår at villskassmolt transporteres med brønnbåt fra elvene forbi lusefeltene for utsett i åpen sjø. Alternativt at det settes ut ekstra villakssmolt i elvene.
Vi kan begynne her. Begge sider av bordet, dvs. inkludert Norske Lakseelver, burde jo ha en genuin interesse for å få slik forskning på plass.